vekst hos planter

Alle landplanter har lengdevekst. Denne typen vekst kalles også for plantenes primærvekst, fordi det er den første som foregår under plantens vekst. I alle stengelspisser, grenspisser og rotspisser finnes delingsvev, et meristem, som kalles apikalmeristem. I delingsvevet foregår det en deling av celler til nye celler. De nye cellene vokser så til full størrelse. Denne prosessen kalles plasmavekst eller embryonal vekst. Samtidig som nydannelsen av celler foregår, går et omtrent like stort antall av meristemcellene over til strekningsvekst. Dette betyr at de enkelte cellene hovedsakelig vokser i lengderetningen. Veksten foregår rett bak meristemet og øker lengden på stengelen eller roten.

Sonen for lengdevekst er av begrenset lengde. I røtter er sonen bare noen millimeter lang. I stenglene kan sonen være flere centimeter.

Når cellene er ferdige med lengdeveksten, går de inn i en differensieringsfase. I denne fasen utvikles de enkelte cellene til forskjellige celletyper med ulike funksjoner i planten.

Hos noen planter skjer lengdeveksten i vekstpunkter over leddknuter eller ved festet til bladene. Denne type lengdevekst kalles interkalær vekst, og foregår i de stedene av planten hvor det finnes interkalært delingsvev. I gress finnes det interkalært delingsvev ved basis av bladene, noe som gjør at bladene kan vokse ut igjen etter beiting eller klipping.

Apikalmeristemet medfører hovedsakelig en økt lengde av planten, mens lateralmeristemet fører til en økt diameter av stengel eller andre planteorganer. Dette kalles for plantenes tykkelsesvekst.

Tykkelsesvekst skjer i vekstområder på sidene av stengler, grener og stammer. Alle trær, busker og mange tofrøbladede urter har tykkelsesvekst. Veksten skjer ved at det oppstår et nytt delingsvev i cellevev som er dannet fra den primære veksten. Det nye delingsvevet kalles kambium.

Ved delinger av kambiumcellene og differensiering av de dannede cellene, produseres det vedvev (ved) på innsiden og silvev (innerste del av barken) på utsiden av selve kambiet. Økningen i vedmasse bidrar til økt diameter hos for eksempel en trestamme.

Som regel følger veksten hos celler, organer og hele planter en S-formet (sigmoid) kurve. Den er først langsom, øker så eksponensielt, har en kortere eller lengre periode med konstant veksthastighet og avtar så til slutt.

Ulike planter vokser med ulik hastighet. De største hastighetene som er målt er i skudd av bambus. Disse kan vokse opptil 60 centimeter på et døgn. Asparges kan vokse opptil 30 centimeter på et døgn, og mais 10–12 centimeter per døgn .

Plantenes vekst påvirkes i stor grad av forskjellige faktorer.

Temperaturen av stor betydning for plantenes vekst. Temperaturen påvirker all enzymaktivitet i cellene og dermed stoffomsetningen, som er en betingelse for vekst. Fordi det er respirasjonen som leverer energi blant annet til veksten, er det oftest en klar sammenheng mellom respirasjon og vekst.

Minimumstemperaturen er den nedre grensen for vekst, optimumstemperaturen gir størst vekst, og maksimumstemperaturen er øvre grense for vekst.

Ulike arter har svært forskjellige krav til temperatur. Dette gjenspeiles i utbredelsen av de ulike artene. Arktiske og alpine planter kan vokse ved temperaturer under 0 °C, og har ofte optimumstemperatur omkring 10 °C. Planter fra den tempererte klimasonen har minimumstemperatur omkring 5 °C, optimum ved 25–35 °C og maksimum ved 35–40 °C. For tropiske planter ligger de tilsvarende temperaturene en god del høyere, med maksimumstemperatur ved 45–55 °C. Mange planter reagerer på at temperaturen veksler mellom dag og natt, termoperiodisme, med økt vekst. Andre planter har imidlertid like god vekst når temperaturen er konstant døgnet rundt.

Lys har en indirekte virkning på veksten fordi det gir økt fotosyntese og stoffproduksjon, som igjen er grunnlaget for respirasjon og vekst.

Lyset påvirker plantenes form og utseende (fotomorfogenese). I mørke blir plantene bleke, sterkt forlenget og med bare små, skjellaktige blad (etiolert vekst). Selv ganske svakt lys fører til at disse karakterene forsvinner, men først i godt lys blir plantenes utseende og vekst normal. Lys virker altså hemmende på strekningsveksten. Denne virkningen skjer ved at fargestoffene fytokrom og kryptokrom hos plantene absorberer bestemte deler av lysspekteret, som videre fører til mer normal vekst med kortere stengel og større blad. Lysets varighet, daglengden, har stor betydning for vekst og utvikling av planter. Se fotoperiodisme.

Vann er en viktig faktor for plantenes vekst. Ved vannmangel, reduseres veksten og det er først og fremst cellestrekningen som hemmes.

For normal vekst og utvikling krever plantene tilførsel av marko- og mikronæringsstoffer fra jorden (se mineralnæring).

For mye av næringsstoffer kan føre til forgiftningen og virke hemmende på veksten. Høyt saltinnhold i jorden, for eksempel saltvann eller sterk gjødsling vil også hindre tilstrekkelig vannopptak.

Plantenes vekst påvirkes av forskjellige hormoner som produseres i ulike deler av planten. Auxin og gibberelliner er typiske vekststimulerende hormoner, cytokininer stimulerer blant annet celledelinger, mens abscisinsyre og etylen i overveiende grad hemmer vekst.

• planteanatomi