stamme (botanikk)

Hos nakenfrøete planter og de fleste tofrøbladete planter oppstår det en ny vekstsone som danner vedvev innover i stengelen og silvev utover i stengelen. Denne vekstsonen kalles det vaskulære kambiet. Ledningsvevet det danner kalles sekundært ledningsvev, som motsetning til det opprinnelige ledningsvevet, som kalles primært ledningsvev. Det vaskulære kambiet oppstår fra vekstsonen som gir opphav til det primære ledningsvevet. Også celler i områdene mellom ledningsstrengene, margstrålene, kan bidra til å danne det vaskulære kambiet, slik at vekstsonen til sammen utgjør en sammenhengende ring.

Det sekundære vedvevet i trær og busker kalles ved. Det vaskulære kambiet avsetter en årring med ved hvert år i flerårige forvedete stengler. Kambiet danner også nye margstråler, sekundære margstråler, som lagrer og transporterer næring og vann mellom vedvevet og silvevet.

I tillegg dannes oftest også en annen vekstsone i forvedete stengler – korkkambiet. Denne vekstsonen danner kork mot utsiden av stengelen og et levende vev som heter felloderm innover i stengelen. Hos arter med kork fortrenger korken epidermis. Korken har åpninger kalt korkporer som spiller samme rolle som spalteåpninger spiller i epidermis. Korken, korkkambiet og felloderm kalles sammen for periderm. Hos de fleste planter som danner kork oppstår det etter hvert nye korkkambier som gir opphav til nye lag med periderm. Det som til daglig kalles bark, svarer anatomisk til alt som ligger utenfor det vaskulære kambiet, altså sekundært silvev og lag med periderm.

Hos trær slutter etter hvert det indre av vedvevet å lede vann. Disse cellene blir fylt med harpiks, garvestoffer og andre stoffer som ofte gjør dem mørke og skiller dem visuelt fra veden som ligger lenger ute i stammen. Slik ved kalles kjerneved, mens den ytre veden som fortsatt leder vann kalles yteved.

• trær
• forveding
• tykkelsesvekst
• stengel
• bark – botanikk
• kork – botanikk
• hudvev – botanikk