Bly er et tungmetall. Haglpatroner til jakt og sport inneholdt tradisjonelt blyhagl. Dette førte til miljøutfordringer rundt skytebaner og i områder med ustrakt jakt.
Tungmetaller er giftige metaller som kan hope seg opp i kroppen eller miljøet med skadelig effekt. Vanlige eksempler på tungmetaller er bly, kadmium og kvikksølv.
Den tidligere kjemiske definisjonen var at tungmetaller har massetetthet på over 5 gram per kubikkcentimeter (g/cm³), men denne definisjonen er ikke i aktiv bruk. På grunn av tvetydighet har mange fagmiljøer anbefalt at begrepet «tungmetaller» ikke brukes i faglitteratur.
Begrepet tungmetaller blir først og fremst brukt innen toksikologi og miljøkjemi. Her blir det brukt om metaller som er giftige og har høyt skadepotensiale, og som kan akkumuleres i kroppen eller andre biologiske systemer. Det er særlig bly, kvikksølv, kadmium og krom som nevnes i denne sammenhengen, noen ganger inkluderes også halvmetallet arsen. Skadepotensialet er altså ikke knyttet til metallenes tetthet eller tyngde, men til hvordan de binder seg i kroppen og ødelegger biologisk funksjon. Begrepet tungmetall er derfor misvisende.
Begrepet er ikke lenger i utstrakt bruk i kjemiske fagmiljøer.
Nikkel-kadmiumbatterier har mange teknologiske fordeler, blant annet pålitelig drift og lang levetid. Mulig utslipp av det svært giftige tungmetallet kadmium har likevel ført til at nikkel-kadmiumteknologien i stor grad velges bort.
Et flertall av grunnstoffene som forekommer naturlig er metaller, og det har vært tradisjon for å dele dem inn i mindre grupper basert på egenskaper.
En slik egenskap er massetetthet, og tidligere skilte man mellom lettmetaller (tetthet mindre enn 5 g/cm³) og tungmetaller (tetthet større enn 5 g/cm³). Denne inndelingen er imidlertid ikke knyttet til noen funksjonelle egenskaper. Det ble dessuten brukt ulike terskelverdier i ulike fagtekster.
De færreste metaller har stort skadepotensiale som rene metalliske faste stoffer. Det er først når de opptrer i en form som kroppen kan ta opp at de blir giftige. Dette kan for eksempel være i form av et løselig uorganisk salt, eller bundet sammen med en organisk forbindelse.
En hovedårsak til skadepotensialet er at metallionene kan oppta plassen til biologisk viktige ioner i kroppen. For eksempel kan toverdige blyioner skyve vekk magnesium- eller kalsiumioner i enzymer, og ødelegge biologisk funksjon. Når blyionet først har okkupert plassen, er det vanskelig å bli kvitt.
En annen årsak er at flere av disse metallene har evne til å danne metallorganiske forbindelser som gjør opptaket i kroppen raskt og effektivt. Dette gjelder for eksempel metylkvikksølv, som både tas opp raskt og har stort akutt skadepotensial.
Det er reaktiviteten til forbindelsene og den kjemiske formen de opptrer i som gjør disse metallene giftige, ikke massetettheten .
Metallene som faller inn under tungmetaller i helse- og miljøsammenheng kan gi en rekke negative helseeffekter. Det er særlig nyrer, lever og nervesystem som er utsatt, men i praksis kan hele kroppen påvirkes.
De skadelige effektene avhenger i stor grad av mengde eksponering, og det er derfor strenge bestemmelser for hvor mye man kan bli utsatt for av disse metallene. Ofte er de negative effektene irreversible, og fører til livslange helseutfordringer.
På grunn av opptak og oppsamling i voksende vev, er ofte barn og fostre mer utsatt enn voksne.
De fleste av de viktige giftige metallene har ingen naturlig nedbrytningsvei. Dette gjør at de gjerne hoper seg opp i organismer. Videre fører det til en prosess som kalles biomagnifisering, der organismer øverst i næringskjeden ender opp med store konsentrasjoner av de giftige stoffene. Utslipp av disse metallene kan derfor gi langvarige effekter på økosystemer, og ha påvirkning langt unna selve utslippskilden.
Kombinasjonen av akutt og kronisk giftighet, den lange levetiden og oppsamling i naturen gjør tungmetaller til viktige miljøgifter.
Det store skadepotensialet til metaller som har vært i bruk i industrien har ført til behov for regulering av utslipp og eksponering. Myndighetene har derfor tallfestet begrensninger på bruk og utslipp av disse metallene, i tillegg til å pålegge omfattende overvåkning av mengder i miljø og i næringsmidler. Tungmetaller regnes blant de mest sentrale miljøgiftene, og det pågår stort forebyggende arbeid for å minimere skadeomfanget fra tidligere og pågående utslipp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.