sperregrense – Store norske leksikon

I Norge er det en sperregrense på 4 prosent for tildeling av utjevningsmandater i stortingsvalg. Sperregrensen har derfor stor innvirkning på hvor mange stortingsrepresentanter partiene får.

Her eksempel fra stortingsvalget i 2021:

Rødt og Venstre kom over sperregrensen og fikk henholdsvis 4 og 5 utjevningsmandater i tillegg til direktemandatene.

MDG og KrF kom under sperregrensen og fikk ingen utjevningsmandater.

Stortingsvalget 2021

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sperregrense er i Norge prosentandelen av avgitte stemmer et parti må oppnå for å bli tildelt utjevningsmandater. Sperregrensen er fire prosent og gjelder bare ved stortingsvalg. Ordningen skal forhindre at det blir for mange partier på Stortinget, fordi det kan gjøre det vanskelig for partiene å danne regjering eller bli enige om et statsbudsjett.

Med en sperregrense på fire prosent må et parti få minst fire prosent av alle stemmene for å få tildelt noen av de 19 utjevningsmandatene. Hvis et parti havner under sperregrensen, kan de fremdeles få representanter på Stortinget. Da får de ikke utjevningsmandater, men kan likevel få direktemandater fra valgdistriktene. Direktemandatene og utjevningsmandatene utgjør til sammen de 169 mandatene på Stortinget.

Mange land har sperregrense i sine valgordninger. Nivået på sperregrensen varierer.

Fordeling av utjevningsmandater

Det norske Stortinget har til sammen 169 mandater (stortingsrepresentanter), hvorav 150 er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt. Distriktsmandatene fordeles etter hvor mange stemmer et parti får i et valgdistrikt. Utjevningsmandatene fordeles på partiene etter at de vanlige mandatene (distriktsmandatene) er fordelt og skal sikre større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får på Stortinget. Bare partier som får minst fire prosent av det totale antallet stemmer på landsbasis, og altså er over sperregrensen, er med i fordelingen av utjevningsmandatene.

Et parti får utjevningsmandat i det fylket hvor det har mest uutnyttede stemmer – altså stemmer som ikke allerede har gitt distriktsmandat. Siden alle utjevningsmandater deles ut i en samlet nasjonal beregning, vil en endring i ett fylke påvirke resultatet i de andre.

Konsekvenser av sperregrense

Grunnen til at mange land velger å bruke sperregrense, er fordi man ønsker å begrense fragmentering i parlamentet. Å begrense fragmentering handler i denne sammenhengen om å unngå at for mange partier er representert i parlamentet. I 2025 var 10 partier representert på Stortinget. 17 partier stilte til valg i alle valgdistrikt, og 5 partier stilte til valg i enkelte valgdistrikt.

Stemmesedler

Av Espen Bratlie/Samfoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Fordelingen av utjevningsmandatene kan få store utslag. Da Venstres oppslutning ble redusert fra 5,9 prosent i 2005 til 3,9 prosent i 2009, og partiet dermed kom under sperregrensen, mistet de åtte av sine ti stortingsrepresentanter. Omvendt fikk Sosialistisk Venstreparti 4,0 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, og kom da hårfint over sperregrensen. De fleste av SVs sju mandater i perioden 2013–2017 var dermed utjevningsmandater.

Fordi sperregrensen i Norge kun gjelder utjevningsmandater, kan et parti som får høy oppslutning i ett enkelt valgdistrikt bli representert på Stortinget gjennom direktemandat selv om det har svært lav oppslutning i landet som helhet. Dette gjaldt for eksempel Kystpartiet, som var representert på Stortinget fra Nordland fra 1997 til 2005, og partiet Pasientfokus, som fikk ett direktemandat fra Finnmark i ved stortingsvalget i 2021.

Hensikten med sperregrense

Grunnen til at mange land velger å bruke sperregrense, er fordi man ønsker å begrense fragmentering i parlamentet. Å begrense fragmentering handler i denne sammenhengen om å unngå at for mange partier er representert i parlamentet. I partisystemer med høy grad av fragmentering kan det være vanskelig for partiene å danne en styringsdyktig regjering.

Sperregrense brukes når man vil prioritere stabilitet og styringsdyktighet fremfor mest mulig proporsjonal representasjon. Færre partier gjør regjeringssamarbeid og budsjettforhandling enklere, men det går på bekostning av representativitet. I praksis betyr det at valgsystemet blir mindre proporsjonalt, siden noen mindre partier får færre mandater enn stemmeantallet deres skulle tilsi – eller ingen.

Sperregrensens historie i Norge

I Norge er sperregrensen en del av valgordningen ved stortingsvalg og er hjemlet i Grunnlovens § 59 femte ledd: «Ingen parti kan få utjamningsmandat utan å ha fått minst 4 prosent av det samla røystetalet for heile riket.» Ordningen med sperregrense og utjevningsmandater ble i Norge innført fra og med stortingsvalget i 1989. Den gang var det åtte utjevningsmandater.

Før 1989 ble alle mandatene på Stortinget fordelt proporsjonalt for hvert valgdistrikt. Det førte til at små partier med lav oppslutning over hele landet ble underrepresentert, mens partier med svak støtte nasjonalt, men sterk støtte i ett enkelt valgdistrikt, vant mandat. Det førte til at noen partier ble underrepresentert og andre ble overrepresentert i forhold til sin nasjonale andel stemmer.

For å rette opp i denne skjevheten, innførte man utjevningsmandater med en sperregrense. Distriktsmandatene skulle fortsatt speile den lokale styrken til et parti, mens utjevningsmandatene skulle løfte partiene som var underrepresentert nasjonalt. Antallet utjevningsmandater ble i 2005 økt til 19, ett for hvert valgdistrikt, av samme grunn.

Sperregrense i andre land

Nivået på sperregrensen varierer fra land til land, fra ti prosent i Tyrkia til fire prosent i Norge og to prosent i Danmark. Ved valg til Europaparlamentet er sperregrensen fem prosent. Noen land har ikke sperregrense i sin valgordning, for eksempel Nederland. Sperregrensen kan angis av vedkommende partis stemmetall på landsbasis eller i de enkelte valgkretsene.

Sverige

I Sverige må et parti må ha minst 4 prosent av stemmene i landet for å konkurrere om utjevningsmandater til parlamentet – Riksdagen. Av 349 mandater i alt er 39 utjevningsmandater. Hvis et parti ikke har 4 prosent av stemmene nasjonalt, men minst 12 prosent av stemmene i et valgdistrikt, kan det delta i konkurransen om ett mandat i denne kretsen.

Siden sperregrensen på 4 prosent ble innført i 1970, har ingen partier noen gang oppnådd representasjon med 12 prosent av stemmene i én valgkrets. Partier som nærmer seg 12 prosent i én enkel valgkrets, ender ofte opp med å oppnå 4 prosent av stemmene nasjonalt.

Danmark

I Danmark ble sperregrensen først innført i 1953. Den gang måtte et parti få minst 60 000 stemmer for å vinne et mandat. Dette tilsvarte i underkant av 3 prosent av stemmene på 1950-tallet.

Denne ordningen ble endret i 1961. For å oppnå representasjon etter denne valgreformen, kan partier i Danmark sikre seg representasjon på tre ulike måter. De kan:

vinne et direktemandat i en valgkrets
nå Hare-kvoten i to av tre valgregioner på fastlands-Danmark (Hare-kvoten sier noe om hvor mange stemmer det i gjennomsnitt trengs for å vinne et distriktsmandat i én valgkrets)
få 2 prosent av stemmene nasjonalt

Det er totalt 179 medlemmer av det danske parlamentet – Folketinget. Det består av 135 distriktsmandater og 40 utjevningsmandater.

Siden det er lav sperregrense i Danmark, sammenlignet med andre europeiske land, ser man ofte et høyt partimangfold. Utjevningsmandatene bidrar også til å høy nasjonal proporsjonalitet.

Tyskland

Tyskland bruker et blandet system med to stemmer: én førstestemme til en kandidat i enmannskrets (299 kretser), og én andrestemme til en delstatsliste i et forholdstallsvalg. Andrestemmene bestemmer partienes antall seter mens førstestemmene bestemmer hvem som skal fylle disse setene. Forbundsdagen – det tyske parlamentet – er nå fastsatt til 630 seter.

En kretsvinner får bare et sete dersom mandatet er dekket av partiets andrestemmer i den aktuelle delstaten. Tyskland har også en sperregrense på 5 prosent (partier under 5 prosent får normalt ingen seter), men den er ikke absolutt.

Dersom et parti får under 5 prosent av stemmene, kan det likevel komme inn hvis det vinner minst tre kretser, og disse mandatene er dekket av andrestemmene. Uavhengige kandidater uten parti kan også vinne et sete dersom de vinner sin valgkrets, og partier som representerer nasjonale minoriteter er unntatt sperregrensen.

Dette unntaket ble forsøkt fjernet i 2023, men Forfatningsdomstolen bestemte i 2024 at dette unntaket skal gjelde midlertidig inntil lovgiver har justert loven.

Nederland

I Nederland består nasjonalforsamlingen av to kamre – første- og andrekammeret – hvor andrekammeret er det viktigste. For å vinne et av de 150 setene i dette valget, regner man ut Hare-kvoten (antall stemmer delt på antall seter) for hvert sete og fordeler setene mellom partiene i henhold til hvor mange stemmer de fikk.

Dette fører ofte til at man får noen restmandater. Disse deles ut ved å bruke D'Hondts metode. Denne metoden favoriserer partier med mange stemmer, som betyr at små partier har lavere sjanse for å vinne restmandatene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Valg

Kjetil Evjen

Universitetslektor, Universitetet i Bergen