rettsprinsipp

Det finnes tre grunnleggende rettsprinsipper som dreier seg om hvilke lover som går foran andre: lex posterior-prinsippet, lex specialis-prinsippet og lex superior-prinsippet (også kalt trinnhøydeprinsippet).

Lex posterior går ut på at nyere rettsregler går foran eldre rettsregler hvis det er konflikt mellom eldre og yngre lovbestemmelser. Lex specialis går ut på at ved motstrid mellom rettsregler av samme rang, går spesielle regler foran mer generelle regler. Lex superior rangerer ulike rettsregler etter nivå. I norsk rett går Grunnloven foran formell lov, som går foran forskrift.

Maktfordelingsprinsippet er et eksempel på et rettsprinsipp som går langt tilbake i tid (1748). Det er et grunnleggende statsrettslig prinsipp som går ut på at makten i samfunnet skal deles mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Et viktig rettsprinsipp er legalitetsprinsippet, som fins både i en statsforfatningsrettslig og en strafferettslig versjon. Den første versjonen handler om at det kreves hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i enkeltmenneskets rettsstilling. Den andre dreier seg om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Lovprinsippet er i strafferetten og straffeprosessen en side av legalitetsprinsippet og stiller et krav om at ingen kan straffes uten etter lov.

• Se legalitetsprinsippet – statsforfatningsrett og legalitetsprinsippet – straffeprosess.

Et annet viktig prinsipp i strafferetten og straffeprosessen er anklageprinsippet, som går ut på at domstolens oppgave begrenser seg til å avgjøre saken innenfor rammen av anklagen fra påtalemyndigheten. Retten kan altså ikke gå ut over anklagens rammer. Svært viktig er også bevisumiddelbarhetsprinsippet, som går ut på at bevisene skal føres mest mulig direkte for den dømmende rett. Bevisumiddelbarhetsprinsippet henger sammen med muntlighetsprinsippet, som krever at hovedforhandlingen i en rettssak normalt skal være muntlig. Likhetsprinsippet går ut på at partene i en rettssak skal være likestilte og behandles likt av domstolen. Dette prinsippet fins også når forvaltningen treffer vedtak.

Prinsippet om domstolenes prøvingsrett er domstolenes adgang til å etterprøve om bestemmelser i lover og forskrifter eller beslutninger truffet av myndighetene er i strid med Grunnloven. Begrepet prøvingsrett omfatter også domstolenes rett til å avgjøre om forvaltningens avgjørelser er lovstridige.

Et viktig forvaltningsrettslig prinsipp er offentlighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningens saksdokumenter er offentlige for alle dersom det ikke er gjort unntak i lov eller med hjemmel i lov. Saklighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningen må utøve skjønn på saklig og forsvarlig vis og ikke bygge på uvedkommende hensyn, er også helt sentralt.

Andre rettsprinsipper som gjelder i Norge er domisilprinsippet, det dualistiske prinsipp (se dualisme – jus), prinsippet om forsvarlig saksbehandling, det miljørettslige føre-var-prinsippet og det skatterettslige kontantprinsippet.

Et meget gammelt rettsprinsipp som går helt tilbake til Andre Mosebok, men som nå tilhører rettshistorien, er talionsprinsippet, som kommer til uttrykk i talionsteorien.