kraftbalanse

I et varmekraftdominerende produksjonssystem (som tradisjonelt har vært det mest vanlige i Europa) er tilgjengelig produksjonskapasitet (effekt) en avgjørende faktor når systemet skal dimensjoneres. Det vil si at systemet må kunne dekke forbruket i topplast-perioden (den maksimale effektlasten som opptrer gjennom året). Slike systemer kalles derfor for effektdimensjonerte systemer. I et slikt system vil brukstiden normalt ligge langt under det som er mulig driftstid for et kraftverk, og systemets evne til å levere tilstrekkelig energi gjennom året vil derfor ikke være kritisk.

I et produksjonssystem som i hovedsak er basert på vannkraft (magasinkraft), er forholdet motsatt. Her vil årlig energiproduksjon være en kritisk faktor, siden kraftverkene er avhengig av tilgang til energikilder som er upålitelige, og som kan variere mye fra år til år. I det norske systemet bestemmes årlig produksjon i stor grad av tilsig til vannmagasinene (samt vindforhold). Systemet må derfor dimensjoneres slik at det også kan levere tilstrekkelig energi i år med liten produksjon, gjennom en kombinasjon av egen produksjon og import. Slike systemer kalles derfor for energidimensjonerte systemer. Tilstrekkelig tilgang på effektproduksjon er også viktig, men dette vil vanligvis være et enklere problem å løse enn energioppdekkingen.

I Europa blir eldre varmekraftverk nå erstattet med kraftverk basert på variabel fornybar energi som solkraft og vindkraft. Et høyt innslag av sol- og vindkraft medfører en produksjon som varierer mye fra time til time, slik at også effektbalansen kan bli mer kritisk. Også i Norge bygges det ut gradvis mer vindkraft og til dels solkraft, men siden det norske systemet er dominert av vannkraft, har økt innslag av variabel fornybar energi mindre å si for effektbalansen i Norge.

Kraftutveksling mellom land bidrar til å dempe både energi- og effektutfordringene nevnt over. En kritisk effektbalanse, for eksempel på grunn av lite vindkraftproduksjon én eller flere dager, kan da møtes ved økt import inntil vindkraftproduksjonen tar seg opp igjen. En kritisk energibalanse, for eksempel som følge av et tørt og kaldt år, kan møtes ved netto import over en lengre periode. Dette skjer ved at prisene på strøm i kraftmarkedet responderer på ubalanser mellom produksjon og forbruk, og prisforskjeller mellom land (og prisområder) fører til at elektrisitet transporteres fra land med lave priser (og overskudd på kraft) til land med høye priser (og mangel på kraft).

Siden sol- og vindforhold ofte er ganske like på tvers av naboland, kan det oppstå kritisk effektbalanse i flere land samtidig. Da er tilgang til import av norsk vannkraft ekstra viktig. Det samme gjelder andre fleksible løsninger knyttet til både produksjon, forbruk og lagring av energi.

• effektbalanse
• midlere årsproduksjon
• kraftverk
• elektrisk energi