knivkjuke

Knivkjuke er formet som hov eller konsoll, og er litt seig og myk. Hatten er papirglatt og er først hvit for så langsomt å bli skittenbrun.

Knivkjuke er helt bundet til bjørk og er aldri funnet på noe annet treslag. Den lever parasittisk inne i treet, men kjuken vokser først ut når treet er dødt. Arten forårsaker en intensiv brunråte i veden som etter hvert faller helt fra hverandre. Infeksjonen skjer gjennom sår og grenbrudd, og soppmycelet dreper etter hvert treet.

Knivkjuke er ettårig, men fruktlegemet overlever ofte vinteren og er da hjem for mange insekter foruten at en rekke barksopper bruker den døde kjuken som voksested.

Kjuken har vært brukt som «nålepute» for kniver, syler og andre spisse redskaper, derav navnet.

Ismannen Ötzi som døde for om lag 5200 år siden og ble funnet i Alpene under nedsmelting av en isbre, hadde utskårne stykker av knivkjuke i lommen. Bruksområdet er uklart, men det har vært gjettet på at han brukte dem som amuletter eller beskyttelse mot onde ånder eller lignende.

Mange steder på den norske landsbygden ble knivkjuke tidligere skåret til små baller som ble brukt til forskjellige spill eller barneleker.

• sopp
• kjuker
• Ismannen Ötzi