bemanningsnorm

Bemanningsnormen i barnehagen ble lovfestet i 2018, med en utdypning i barnehageloven, paragraf 26. Bemanningsnormen innebar én ansatt per tre barn under tre år, eller én ansatt per seks barn over tre år.

Samtidig som bemanningsnormen ble innført, kom en pedagognorm som stiller krav til hvor mange barnehagelærere det skal være i forhold til antall barn. Pedagognormen fra 2018 tilsa sju barn under tre år, eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder.

Bakgrunnen for innføringen av bemanningsnormen var å sikre full bemanning for hele barnehagen gjennom hele åpningstiden, men også å styrke kompetansen hos de ansatte på bakgrunn av den lave prosenten barnehagelærere i forhold til det øvrige personalet.

Innføringen av bemanningsnormen førte til økt oppmerksomhet rundt utfordringer i barnehagens hverdagsvirksomhet. Da bemanningsnormen ble innført, hadde regulering av barnegruppas størrelse og voksentettheten i barnehagen stått nokså uendret siden den første barnehageloven av 1975.

Over tid hadde både barnehagene og barnegruppene blitt større og mer sammensatte, med blant annet større barnehage-enheter, lengre åpningstider, en større andel av de aller yngste barna innen barnegruppa, og en rekke andre faktorer som hadde skapt utfordringer over tid. I tillegg kom økt fravær og mangel på barnehagelærere i barnehagene.

Bemanningsnormen påvirker fordelingen av de ansatte i barnehagen, blant annet fordi bemanningsnormen gjelder gjennom hele åpningstiden.

En årsak til at det er vanskelig å oppfylle bemannings- og pedagogtetthet, er blant annet på grunn av mangel på barnehagelærere som arbeider i barnehagen.

Kommunen som barnehagemyndighet kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år om gangen, eller norm for pedagogisk bemanning, slik at en som ikke oppfyller utdanningskravet kan arbeide som pedagogisk leder.

Statlige myndigheter har over tid bevilget tilskudd øremerket til å øke grunnbemanningen og pedagogtettheten.

I skolen omtales bamanningsnormen som lærernormen eller norm for lærertetthet. Den fastsetter hvor mange elever det i gjennomsnitt kan være per lærer i ordinær undervisning i offentlige grunnskoler. Etter gjeldende regler skal det være maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Normen gjelder på den enkelte skole, og beregnes som et gjennomsnitt for hovedtrinnene, ikke hver enkelt klasse. Spesialundervisning og særskilt språkopplæring holdes utenfor beregningen.

Lærernormen ble vedtatt av Stortinget i 2017 og innført fra skoleåret 2018/2019. Det første året var kravet høyst 16 elever per lærer, men dette ble endret fra 2019. Formålet var å styrke lærertettheten og bidra til et mer likeverdig opplæringstilbud i grunnskolen.

Lærernormen har vært omdiskutert. Mens tilhengere har fremhevet at normen sikrer et minstemål for lærerressurser og kan bidra til større likeverdighet mellom skoler, har kritikere pekt på at nasjonale krav bidrar til å begrense kommunenes og skolenes handlingsrom til å fordele ressursene etter lokale behov. Selv om en minstenorm skal fungere som et sikkerhetsnett, kan den i noen tilfeller tolkes som en maksimumsnorm.