Statens vegvesen

Statens vegvesen ble opprettet 1. januar 1864 med mål om å forbedre og systematisere veibygging og veivedlikehold i Norge. Før dette hadde Justisdepartementet ansvaret for veiene, men behovet for mer fagkunnskap førte til opprettelsen av en egen stilling som veiassistent i 1846. Den første veidirektøren var major Christian Vilhelm Bergh, som ledet det nyopprettede Vegdirektoratet. Opp gjennom årene var Statens vegvesen underlagt flere departementer, før etaten ble underlagt Samferdselsdepartementet i 1946.

I 1995 ble Biltilsynet slått sammen med Vegvesenet, og i 2003 ble produksjonsvirksomheten skilt ut i det statlige aksjeselskapet Mesta.

Selskapet Nye Veier AS ble opprettet i 2015. Selskapet skal prioritere utbygging av riks- og europaveier med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statens vegvesen har på 2000-tallet gjennomgått flere omorganiseringer for å tilpasse seg nye krav og utfordringer.

Etter andre verdenskrig fikk Statens vegvesen en nøkkelrolle i utbyggingen og moderniseringen av det norske vegnettet. Norge sto overfor store utfordringer: veinettet var dårlig utbygd, og bilholdet var begrenset. Etaten ledet en omfattende satsing på veiutbygging for å legge til rette for økt mobilitet.

Bilholdet økte raskt etter krigen. I 1950 var det rundt 140 000 registrerte kjøretøy i Norge, hvorav om lag 120 000 var personbiler. Veinettet bestod i hovedsak av grusveier med lav standard. Vegvesenet startet derfor en systematisk utbedring av riksveier og innførte moderne veibyggingsmetoder.

Antall kjøretøy passerte 500 000 i 1960. I tiåret som fulgte ble stamveinettet bygget ut, broer reist og veidekkene forbedret. Etaten utviklet også standarder for motorveier, og i 1964 åpnet Norges første motorveistrekning, Mosseveien. I 1970 var det over én million biler i Norge, og biltrafikken fortsatte å øke utover 1970-tallet. Utbyggingen av stamveier som E6 og E18 bandt regionene tettere sammen og gjorde pendling over lengre avstander mulig.

På 1980- og 1990-tallet introduserte Vegvesenet bompengefinansiering som et virkemiddel for å realisere store prosjekter, blant annet Oslo-pakke 1, vedtatt i 1988 og iverksatt i 1990. Dette ble en milepæl i norsk transportpolitikk og gjorde det mulig å bygge ut veinettet i byområder.

Statens vegvesen har hatt en sentral rolle i planlegging og utbygging av norsk veiinfrastruktur. Dette har vært avgjørende for næringsutvikling, økonomisk vekst, bosettingsmønster og folks hverdagsliv.

Statens vegvesen består av seks fagdivisjoner og et direktorat. Etaten ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet ligger i Oslo, mens divisjonene har sine hovedkontor i Bergen (utbygging), Tromsø (drift og vedlikehold), Arendal (trafikant og kjøretøy), Trondheim (transport og samfunn), Drammen (IT) og Moss (fellesfunksjoner). I tillegg har Statens vegvesen 70 trafikkstasjoner rundt om i landet. I forvaltningssaker er Vegdirektoratet det øverste forvaltningsnivået og klageinstans til divisjonene.

Statens vegvesen er veimyndighet for riksveiene og europaveiene og har ansvar for å forvalte, utrede, planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde disse. De er også løyvemyndighet for riksveiferjesamband og person- og godstransport og tildeler kontrakter for driften av riksveiferjesamband etter forutgående anbudskonkurranse. De har også ansvar for å drive tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Statens vegvesen utarbeider i tillegg retningslinjer for veiutforming, trafikantopplæring og krav til kjøretøy.

• Samferdsel i Norge
• Vegdirektoratet
• Nye Veier AS

• Statens vegvesen