Per Pavels Aabel
Per Aabel sammen med Wenche Foss i stykket Soloppgang i Riga på Nationaltheateret 1978.
Per Aabel som Harry i Nationaltheaterets oppsetning av David Storeys Hjem. Forestillingen hadde premiere 27. oktober 1971, og Kirsten Sørlie hadde regi.
Per Aabel var en norsk skuespiller som preget teater, operette, revy og film med både komiske og alvorlige roller gjennom en lang karriere. Aabel var i tillegg teatersjef, instruktør, danser, koreograf og tegner.
Han mottok statens æreslønn fra 1973.
Aabel hadde en omfattende kunstnerisk utdannelse. Han studerte tegning ved École des Beaux-Arts i Paris, gikk to år på russisk ballettskole i London og han studerte og opptrådte hos Max Reinhardt i Wien og Praha.
Han debuterte som danser i 1921 på Mayolteatret i balletten Carneval, og som koreograf i 1924 på Den Nationale Scene med et sangspill av Sverre Hagerup Bull. I 1926 gjorde han sitt første regioppdrag ved Nationaltheatret. I løpet av karrieren vekslet Aabel mellom opphold i ulike europeiske byer og teateroppdrag hjemme i Norge. Blant annet arrangerte han en oppsetning av Henrik Ibsens Brand i Paris i 1928.
Som skuespiller og sanger debuterte han i 1931 på Det Nye Teater i operetten Det svake kjønn av Édouard Bourdet. Han var direktør for Carl Johan Teatret i 1933–1938. Som skuespiller var han ansatt ved Centralteatret i 1938–1940 og ved Nationaltheatret i 1940–1972. Siden var han frilanser.
På Centralteatret gjorde Aabel stor suksess i diverse bulevardkomedier, men han innarbeidet også realistisk menneskeskildring i lystspill og revy- og kabaretoppgaver. På Nationaltheatret var han en bærende kraft og en inspirasjonskilde gjennom mer enn 50 år. Han spilte en rekke Ludvig Holberg-roller: Henrik i Henrik og Pernille og i Mascarade, Oldfux og fremfor alt Vielgeschrey i Den stundesløse. Humor og menneskekunnskap preget hans ofte personlige form i Molières komedier. Andre sentrale komedieroller var Malvolio i William Shakespeares Helligtrekongersaften, Valentin i Eventyret av Gaston Arman de Caillavet og Robert de Flers, Celius i Nils Kjærs Det lykkelige valg, Goring i Oscar Wildes En ideell ektemann og doktoren i Karusell av Alex Brinchmann. Ironi og vidd fylte portrettet av Bernard Shaw i Jerome Kiltys brevkomedie Kjære Løgnhals ved Nationaltheatret. For denne rollen mottok Aabel teaterkritikerprisen i 1961, en pris han delte med Lillebil Ibsen, som var hans motspiller i stykket i rollen som Mrs. Patrick Campbell. Aabel og Ibsen spilte over 400 forestillinger av stykket i inn- og utland. I 1964 ble forestillingen sendt i Fjernsynsteateret.
Til hans mer alvorlige repertoar hørte Hjalmar Ekdal i Vildanden, tittelrollen i Figaros bryllup av Pierre de Beaumarchais, Arthur i Søsken av Hans Christian Branner, den gamle skuespilleren Clark i The Sunshine Boys av Neil Simon, nervepasienten Harry i Hjem av David Storey (produsert for Fjernsynsteatret i 1972) og legen i Soloppgang i Riga av Aleksej Arbuzov (produsert for Fjernsynsteatret i 1980).
Per Aabel filmdebuterte i den svenske musikalkomedien Ombyte fornöjer (1938), men debuterte allerede i 1933 som filmregissør sammen med Harry Ivarson i spillefilmen Jeppe paa Bjerget. Han hadde hovedroller i komediene Den farlige leken (regi: Tancred Ibsen, 1942), En herre med bart (regi: Alfred Maurstad, 1942) og Et spøkelse forelsker seg (regi: Lillebil og Tancred Ibsen, 1946), samt tittelrollen i den svenske fjernsynsserien Skeppsredaren (regi: Hans Abramson, 1979).
Aabel spilte i tillegg i disse norske filmene:
Per Aabel ble tildelt Amandas ærespris i 1998 for sin innsats i norsk TV og film.
Allerede som 15-åring gjorde Per Aabel sitt første oppdrag som tegner. Han illustrerte Margrethe Munthes Askepot og den nysgjerrige kone. Barnekomedier (Steenske forlag, Kristiania, 1917). I tidlige deler av karrieren stod han bak kostymedesign og scenografi til ulike oppsetninger.
Han platedebuterte i 1943 og hadde sin største suksess med kabaretvisen Karl Johan (1952). På sine eldre dager ble han en av landets mest skattede opplesere av eventyr, både på scene, i TV og på plate med Om og av H. C. Andersen (1975, denne mottok han spellemannpris for), En gledesspreder (1976), Per Aabel leser H. C. Andersens eventyr (1985), Per Aabel leser julen inn (1990) og Med hilsen fra Per Aabel (1992). Aller mest kjent er han for sine opplesninger av Andersens eventyr «Piken med svovelstikkene». I 1984 turnerte han med egen Holberg-forestilling for Riksteatret, denne ble også vist på TV. Hans siste opptreden på scene og i TV var i forbindelse med Nationaltheatrets 100-årsjubileum i 1999.
Aabel utgav erindringsbøkene Du verden (Prent forlag, 1950) og Den stundesløse (Gyldendal, 1980).
Under andre verdenskrig ble Aabel fengslet av den tyske okkupasjonsmakten, og han satt i fangenskap i Møllergata 19 fra 11. oktober til 6. november 1943. Årsaken var en brann, trolig sabotasje, ved Nationaltheatret kort tid før urpremieren på et teaterstykke som hadde vunnet en dramatikk-konkurranse utlyst av det nazistiske Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Aabel var tillitsvalgt blant skuespillerne ved teateret, og ble derfor kalt inn til avhør i Victoria terrasse og senere fengslet.
Per Aabel ble gravlagt på statens bekostning. En statue av Aabel som Holberg-karakteren Jean de France ble avduket på Johanne Dybwads plass i 1999. Statuen er utført av Nina Sundbye.
Per Aabels ærespris ble innstiftet 25. april 1979, og ble frem til 2017 delt ut som reisestipend til en begavet, norsk skuespiller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.