Colombia

Andesfjellene danner et høyland i vest. Området er utsatt for vulkansk aktivitet og jordskjelv.

Lavlandet i øst hører dels til elven Orinocos sletteland og dels til Amazonas' urskog. Lavlandet opptar 60 prosent av landets areal, men er veldig lite befolket.

Vest for Guajirahalvøya i nord danner Sierra Nevada de Santa Marta et isolert fjellmassiv. Der ligger Pico Cristóbal Colón, landets høyeste fjell, 5775 meter over havet.

Elven Magdalena er Colombias lengste med 1560 kilometer. Cauca er Magdalenas viktigste sideelv.

På grunn av sin geografi og beliggenhet nær ekvator har Colombia store variasjoner i klima, temperatur og økosystemer. Det er tørre og fuktige skogsområder og Amazonas regnskog, så vel som mangrover, høysletter og strender. Det er stort biologisk mangfold: hele ti prosent av verdens kjente arter finnes innenfor landets territorium. Det er 58 beskyttede naturområder i Colombia, som dekker 11 prosent av landets areal.

• Les mer om Colombias geografi, Planteliv i Colombia og Dyreliv i Colombia.

Colombia har omtrent 53 millioner innbyggere. Befolkningen kan generelt defineres som mestiser, det vil si at de har blandet etnisk opphav mellom den opprinnelige urbefolkningen og spanjoler og den afrikanske befolkningen som kom under kolonitiden.

Ifølge folketellingen i 2018 identifiserte i underkant av 10 prosent av befolkningen seg selv som afro-colombianere, mens i underkant av 5 prosent identifiserte seg som urfolk fordelt på 115 urfolksgrupper.

Over 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder. Mesteparten av Colombias befolkning bor i den fjellrike vestlige delen av landet. Spesielt den midtre del av Cauca-dalen, mellom Medellín og Cali, er tett befolket. De største byene er hovedstaden Bogotá, Medellín, Cali, og Barranquilla. De østlige delene av landet, som omfatter 60 prosent av arealet, har bare rundt 4 prosent av befolkningen. Store områder er nærmest folketomme.

Den største religionen er kristendom. Rundt 92 prosent tilhører den katolske kirke. Det finnes mindre grupper protestanter, anglikanere, jøder og tilhengere av bahá'i.

Offisielt språk i Colombia er spansk. En lang rekke urfolkspråk og -dialekter snakkes av større eller mindre grupper. Disse omfatter blant annet arawak, aymara, chibcha, karib, quechua, tupi-guaraní og yurumangui.

• Les mer om Colombias befolkning.

Etter grunnloven av 1991 er Colombia en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Den utøvende makten er lagt til presidenten, som velges for en periode på fire år. Gustavo Petro er president siden 2022. Siden 2015 kan presidenten ikke gjenvelges. Lovgivende makt er lagt til kongressen, som består av et senat med 108 medlemmer og et representantkammer med til sammen 188 medlemmer. Begge kamrene velges i direkte valg for perioder på fire år.

Administrativt er Colombia inndelt i 32 departementer, samt et distrikt rundt hovedstaden. Departementene ledes av folkevalgte guvernører og forsamlinger. Med grunnloven fra 1991 ble mer myndighet delegert til regionalt og lokalt nivå.

Colombias rettsvesen består av domstoler og spesialiserte enheter. For ordinære sivile saker og straffesaker er Høyesterett den høyeste instans over de ordinære domstolene. For å sikre at grunnloven i landet følges, er det også etablert en grunnlovs- eller forfatningsdomstol. Flere rettsavgjørelser fra domstolen har vært retningsgivende ikke bare for landets regjering, men også internasjonalt, spesielt omkring sosiale og økonomiske rettigheter.

Colombia har allmenn verneplikt for menn med førstegangstjeneste på 18 måneder. Colombias nærmeste militære samarbeidspartner er USA, og fra 2018 har Colombia hatt partnerskap med NATO. Colombia har samarbeid med Brasil om grensekontroll, og forsvarspolitiske bånd med Argentina, Chile og Peru.

• Les mer om Colombias politiske system og Colombias forsvar.

Colombias historie går langt tilbake i tid før landet ble kolonisert av Spania på 1500-tallet, da under navnet Nueva Granada. Da spanjolene ankom i 1499 bodde antagelig mellom tre og fire millioner urfolk i landområdene som er dagens Colombia.

Utsiktene til gull og legenden om El Dorado gjorde området tiltrekkende for spanjolene. Deres brutale erobring av innlandet førte raskt til en kraftig reduksjon i urbefolkningen.

Santa Fé de Bogotá (nå Bogotá) ble grunnlagt i 1538 og ble hovedstad i Nueva Granada, som omfattet det nåværende Colombia, Venezuela, Ecuador og Panama. Landet fikk i 1718 status som visekongedømme i det spanske riket og erklært som selvstendig republikk, Gran Colombia, i 1819. Simón Bolívars drøm om et forent Sør-Amerika raknet da Gran Colombia falt fra hverandre.

Colombia fikk sitt nåværende navn først i 1863. Colombias historie på 1800-tallet var preget av voldelige konflikter mellom konservative og liberale som i vekslende perioder hadde makten i landet.

Fagforeninger og venstreorienterte partier oppsto i Colombia i første halvdel av 1900-tallet. På slutten av 1920-årene opplevde Colombia flere store streiker hvorav de fleste ble brutalt slått ned av hæren. Konflikt mellom liberale og konservative preget Colombia fram til 1953 da de militære grep makten for første og eneste gang i Colombias historie. I 1956 inngikk de konservative og liberale en avtale om å bytte statsmakten seg imellom hvert fjerde år i 16 år. Denne politiske koalisjonen, kjent som «Nasjonal Front», ekskluderte andre politiske partier og varte i perioden 1958–1974.

Denne stabiliteten fikk Colombia til å fremstå som et stabilt motstykke til de militære regimene som dominerte Latin-Amerika i 1960- og 1970-årene.

Den tilsynelatende politiske stabiliteten oppnådd ved Nasjonal Front, dekket over stor uro på landsbygda og hos andre politiske aktører. I samme periode ble de første geriljaene og paramilitære gruppene i Colombia dannet. FARC-EP ble dannet i 1964, og dette året anses som starten for den colombianske borgerkrigen.

Fra slutten av 1970-tallet fikk illegale virksomheter som produksjon og smugling av narkotika stadig større betydning i colombiansk politikk og økonomi. Kokainkartellet i Medellín erklærte «total krig» mot regjeringen i 1989 og tre kandidater ble myrdet under presidentvalgkampen i 1990. Sivilbefolkningen befant seg mellom dødsskvadroner, paramilitære grupper og gerilja, som alle spredte frykt på landsbygda.

Det ble gjort flere forsøk på forhandlinger med geriljaen på 1990-tallet, en tid også preget av økonomisk liberalisering og en ny grunnlov. I 2005 ble det satt i gang demobilisering av de paramilitære under president Álvaro Uribe. Ofrenes rettigheter ble satt på dagsordenen og fulgt opp av president Juan Manuel Santos. I 2012 startet fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC, og etter fire år med forhandlinger tilrettelagt av Norge og Cuba, ble en fredsavtale undertegnet i 2016. FARC har siden demobilisert og blitt til et politisk parti med representanter i kongressen, men det gjenstår store utfordringer med implementeringen av fredsavtalen.

• Les mer om Colombias historie og Colombias samtidshistorie.

Landet har hatt en viss økonomisk vekst siden den økonomiske liberaliseringen på 1990-tallet. I 2017 var Colombias bruttonasjonalinntekt (BNI) på 306 milliarder amerikanske dollar. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2017 dobbelt så høy som i 2005.

Petroleumssektoren er viktig for økonomien. Råolje utgjorde 25 prosent av Colombias totale eksport i 2022, mens oljederivater og raffinert olje stod for 8 prosent av landets totale import samme år. Andre viktige eksportvarer er kaffe, blomster og gull. Colombia er verdens fjerde største produsent av palmeolje, bak Indonesia, Malaysia og Thailand.

Colombias viktigste handelspartnere er USA, Israel, Kina og Panama. Det andinske fellesskap og Det mellomamerikanske fellesmarkedet er også viktige handelspartnere. Colombia har flere bilaterale handelsavtaler, blant annet med USA, Mexico og Venezuela, og multilaterale avtaler som inkluderer avtaler med EU, CAN, Stillehavsalliansen og Mercosur.

Den ulovlige narkotikahandelen er fortsatt omfattende. Colombia står for verdens største produksjon av kokaplanter, som brukes til å utvinne rusmiddelet kokain, og landet er en av hovedleverandørene av narkotika til det nordamerikanske markedet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Colombia og Mynt, mål og vekt i Colombia.

De meste kjente musikalske sjangerne i Colombia er cumbia, salsa og vallenato, alle danserytmer fra den karibiske kysten. Det er spesielt salsa som er internasjonalt kjent, med mange populære band og utøvere, blant annet Fruko y sus Tesos, Grupo Niche, Latin Brothers, Orquesta Guayacán og Orquesta La-33. Andre internasjonalt kjente musikere fra Colombia er Shakira, Juanes (1972–), ChocQuibTown og Puerto Candelaria.

Colombias utdanningssystem består av en kombinasjon av offentlige og private skoler, høyskoler og universiteter. Middelklassen og mer velstående familier sender sine barn til private skoler, mens arbeiderklassen og folk som bor i rurale strøk bare har tilgang til offentlige institusjoner.

Colombianske medier er i hovedsak privateid. Landets største aviser er El Tiempo og El Espectador, begge med redaksjonell forankring i den konservative politiske retningen. TV og spesielt radio er svært viktige medier utenfor de store byene. Det har også blitt utviklet gode nettbaserte aviser, som nyanserer mediebildet med kritisk undersøkende journalistikk, blant annet La Silla Vacía, Las2orillas og Verdad Abierta.

Litteraturen fra Colombia forbindes spesielt med magisk realisme, en litterær sjanger som er representert ved blant andre Gabriel García Márquez. Han ble i 1982 tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt omfattende forfatterskap.

Colombiansk mat er mangfoldig og varierer fra region til region. Typisk er retter med ris, bønner og mais, for eksempel i rettene bandeja paisa, ajiaco santafereño, arepa paisa, arroz con coco og tamales tolimenses. Fersk frukt er en viktig del av matkulturen.

• Les mer om Colombias medier, litteratur, kunst, musikk, og skole og utdanning.

Colombia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Colombia ved sin ambassade i Bogotá og konsulater i Barranquilla og Cali samt visekonsulat i Buenaventura.

Norge var sterkt involvert i fredsprosessen mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen som ledet til fredsavtalen undertegnet i 2016. Diplomater fra Cuba og Norge, og særlig den norske diplomaten Dag Nylander, var sentrale i å bygge tillit mellom partene og bistå i den praktiske gjennomføringen av fredsforhandlingene gjennom flere år.

• Sør-Amerika
• Latin-Amerika

• World Bank Open Data om Colombia
• UDs reiseinformasjon om Colombia
• CIA World Factbook om Colombia