I 1892 giftet Bergliot Bjørnson seg med forfatteren og juristen Sigurd Ibsen, som hadde hatt så å si hele sin oppvekst utenfor Norges grenser. Frem til 1899 bodde ekteparet i Kristiania i nokså magre kår, før han fikk en stilling i statsadministrasjonen og deretter ble statsråd og statsminister i 1903–1905. Han fikk aldri skikkelig innpass i norske kretser, og etter 1905 var han ferdig i politikken.
Sigurd arvet sin far i 1906 og gjenopptok sitt forfatterskap. Bergliot fortsatte å synge, men nå kun for veldedige formål: «For overfyldt hus synger hun gang paa gang i vore kirker, hvor hendes skjønne stemme kommer prægtig til sin ret», het det i 1914.
Krisen etter første verdenskrig reduserte Ibsen-arven kraftig, og ekteparet solgte sitt hus på Slemdal ved Kristiania og slo seg etter hvert ned i Sør-Tirol i Italia. Herfra kunne Urd ved Bergliots 70-årsdag rapportere om hvordan hun styrte sitt store hus med punktlighet og flid, fortsatt drev sine musikkstudier og holdt konserter med tusenvis av tilhørere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.