Anne Grete Preus

Preus vokste opp i Haugesund og Skjetten. Preus tok examen artium ved Lillestrøm gymnas i 1976 og rakk å ta grunnfag i psykologi og sosiologi ved Universitetet i Oslo før hun ble musiker på heltid.

Hun startet sin musikkarriere i 1970-årene, et tiår preget av visesang, politisk motivert musikk og kvinnekamp, og markerte seg først for et større publikum i gruppen Veslefrikk (1978–82). Her sang og spilte hun gitar. Gruppen ga ut albumene Veslefrikk (1978), 1980 (1980), Kameleon (1981) og Live (1982). Denne gruppen ble en av de ledende i den nye bølgen av norskspråklig rock med klar venstrepolitisk profil. De oppnådde stor popularitet i Norge, og satte seg i respekt også i utlandet, særlig gjennom vellykkede konserter i Danmark, blant annet. på Roskildefestivalen.

I 1980-årene ble det musikalske og innholdsmessige fokus skiftet over fra det radikalt politiske til et mer urbant og moderne musikkuttrykk da hun startet gruppen Can Can (1983–86), med bassist og tidligere Veslefrikk-kollega Per Vestaby og gitaristen Jørn Christensen som sentrale medlemmer. I denne gruppen forlot Preus viserockpreget fra Veslefrikk og dyrket en røffere, mer direkte rockstil med klassisk rockbesetning (gitarer, bass og trommer) og til dels hardtslående musikk. Can Can ga ut to album. Debutalbumet, En lek i forhold (1984), fikk Spellemannprisen og det engelskspråklige European Rainbow (1986), som ble nominert til samme pris.

Solodebuten Fullmåne havnet på Topp 20, og med unntak av Lav sol! Høy himmel! (1989) har alle oppfølgerne også gjort det. Preus toppet Norsktoppen i 1996 med Hjertets lys og i 1998 med Når himmelen faller ned. Med Veslefrikk hadde hun toppet i 1981 med Til dere. En sang fra 1998, Når himmelen faller ned, kom inn på VG-lista i desember hvert år siden 2019.

Preus har også vært programleder i TV, og skrevet musikken til teaterstykket Skammen (av Bergljot Hobæk Haff) og til filmene Blind gudinne, Hotel St. Pauli, At dere tør, Svarte fugler og Snart 17.

I 2007 utga hun Sangbok, en bok med sangtekster, noter og prosatekster. Høsten 2020 kom hennes posthume selvbiografi Stråets lengde – Skisser fra et liv.

Fra 2017 var Anne Grete Preus professor II i låtskriving ved Universitetet i Agder.

I 2023, fire år etter at Preus gikk bort, kom hyllestplata Møtested, hvor norske artister spilte inn sine versjoner av hennes låter sammen med backingbandet Darling West. Med på hyllesten var Frida Ånnevik, Tuva Syvertsen (fra Valkyrien), Odd Nordstoga, Ane Brun, Marit Larsen, SKAAR, Emilie Christensen (fra No. 4), Ole Paus, Daniela Reyes og Fay Wildhagen, som også produserte albumet.

Anne Grete Preus-prisen er blitt utdelt siden 2024. Den går til 'fremragende kvinnelige artister og låtskrivere, og har som mål å fremme kunstnerisk utvikling i populærmusikken'. Første mottaker var Fay Wildhagen. I 2025 gikk prisen til Susanne Sundfør.

• Spellemannprisen for Årets kvinnelige artist (1994)
• Spellemannprisen for Årets hit (1994)
• Spellemannprisen for Årets album (1994)
• Tekstforfatterfondets Ærespris (2006)
• Norsk Artistforbunds Ærespris (2007)
• Prøysenprisen (2007)
• Juryens hederspris i Spellemannprisen (2013)
• Innlemmet i Rockheim Hall of Fame (2013)
• Anders Jahres kulturpris (2018)
• Bjørg Vik-prisen (2019)

• Snart 17 (1984, filmmusikk)
• Fullmåne (1988)
• Lav sol! Høy himmel! (1989)
• Og høsten kommer tidsnok (1991)
• Millimeter (1994)
• Vrimmel (1996)
• Hvitt lys i natten (1997; med VertavoKvartetten. Musikk fra filmen Blind gudinne)
• Mosaikk – 16 biter (1998, samleplate)
• Alfabet (2001)
• Når dagen roper (2004)
• Om igjen for første gang (2007)
• Nesten alene (2009)
• Et sted å feste blikket (2013)

• Anne Grete Preus i Norsk biografisk leksikon
• rock

• Anne Grete Preus

Nedland, Sigbjørn: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave