Kortison er et kortikosteroid som brukes som substitusjonsbehandling hos pasienter som av ulike grunner ikke selv produserer nok kortisol i binyrene. Det brukes også mye som legemiddel mot betennelsessykdommer.
kortison
Bruk
Kortison likner kroppens eget hormon kortisol, som produseres i binyrbarken.
Kortison brukes først og fremst som erstatning for kortisol hos pasienter som ikke selv produserer nok kortisol, som følge av binyrebarksvikt eller hypofysesvikt. Kortison brukes også som betennelsesdempende medikament ved blant annet revmatologiske sykdommer, astma, allergier og enkelte hudsykdommer og øyesykdommer. Ved bruk som erstatning for kortisol forsøker man å dosere slik at man etterlikner kroppens egen kortisolproduksjon, mens betennelsesdempende effekt krever høyere doser.
Kortison kan brukes systemisk: som tabletter eller infusjon som påvirker hele kroppen, eller som lokalbehandling med krem eller injeksjoner i for eksempel ledd eller senefester.
- Les mer om kortisonkrem
- Les mer om kortisoninjeksjon
- Les mer om kortisontabletter
Bivirkninger
Bruk av kortison kan ha flere bivirkninger, ved kortvarig bruk milde og forbigående, ved langvarig bruk og høyere doser, mer alvorlige.
Noen av de vanligste bivirkningene er søvnvansker, vektøkning, kvalme, økt blodsukker, nedsatt immunforsvar, svimmelhet og slapphet. Hvis man bruker ufysiologisk høye doser kortison over tid, kan man utvikle Cushings syndrom.
Kortison og kortisol
Kortison omdannes i leveren og nyrene, ved hjelp av enzymet 11-ketosteroid reduktase, til kortisol, som er formen som er aktiv i kroppen.
Forskjellen mellom kortison og kortisol er at kortison har et keton (oksygenatom festet med en dobbeltbinding) i stedet for hydroksyl (OH-gruppe) på det ellevte karbonatomet. Organer som trenger kortisol for å modnes, som for eksempel leveren og lungene, gjør denne omdanningen lokalt. Etter fødselen endres forholdet mellom kortison og kortisol.
På grunn av ulik enzymaktivitet hos fostre og større barn og voksne, dannes det mer kortison enn kortisol hos fostre. Dermed beskyttes fosteret mot den veksthemmende effekten kortisol fra binyrene kan ha.
Kortison har rundt 80 prosent av den effekten man får av en tilsvarende dose kortisol. Kortison ble isolert i 1936 og første gang anvendt i medisinen i 1949.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Binyrene
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.