raspeball

For å lage raspeball, rasper eller kverner man rå potet. Det er raspingen som gjør at det heter raspeball. Så blander man det med mel og salt, til det blir en litt klissete deig. Deigen former man til boller, omtrent like store som en stor potet. Så koker man bollene i omtrent 30 minutter.

Det finnes mange oppskrifter på raspeball. Mange putter en bit flesk eller kjøtt inni raspeballen. Kjøttbiten kalles noen steder dott. Noen oppskrifter bruker en blanding av rå og kokt potet. I noen oppskrifter fra Nordmøre i Møre og Romsdal blander man fisk i deigen, og kaller det blandaball.

Vanlig tilbehør til raspeball er kålrot eller kålrotstappe, gulrot, kokt kjøtt, grove pølser eller bacon. Noen steder bruker man sukker eller sirup. Ofte drikker man kefir til.

Raspeball serveres i hele Norge, men det er spesielt populært langs kysten. Mange områder har sine egne tradisjoner. I Bergen bruker de ofte salt fårekjøtt og Vossakorv, mens de bruker flesk eller bacon andre steder.

Raspeball regnes som hverdagsmat, men det er også en måte å vise hvor man kommer fra. På Sørlandet heter raspeball kompe, og i Rogaland heter det komle. I Vestland heter det raspeball, mens det heter ball eller klubb i Møre og Romsdal og nordover.

Mange steder i Norge er det tradisjon å spise raspeball på torsdager.

Raspeball er et kraftig måltid, som inneholder mye kalorier. Et måltid inneholder karbohydrater, proteiner og fett.

Raspeball ble hverdagsmat på 1800-tallet. Siden det var så vanlig, står det ikke oppskrifter på raspeball i gamle kokebøker. Først fra 1900-tallet ble oppskriftene skrevet ned.

Mot slutten av 1900-tallet ble folk mer interessert i norsk mat, og da ble raspeball mer populært.

• Det finnes raspeball i andre land også. I Sverige heter det palt. I Tyskland og Østerrike heter det Knödel. Den italienske retten gnocchi er en slags mini-raspeballer.
• I Kristiansund er de så glade i blandaball at de kaller byen for Baillsund.

• potet
• tradisjonsmat i Norge