Augustin av Hippo regnes som en av de viktigste kirkefedrene.
Kirkefedre er kristne ledere og forfattere fra de første hundreårene av kristendommens historie. De var viktige for hvordan kristendommen utviklet seg.
Mange av kirkefedrene var biskoper som skrev om tro, Bibelen og kristent liv. Det de skrev, ble sett som viktige kilder til hva som var riktig kristen tro. Tekstene var særlig viktige når man var uenige om hva kristne skulle tro på og hvordan de skulle leve.
Ordet kirkefar kommer av at elevene ofte kalte læreren sin for «far».
De fleste kirkefedrene levde mellom 100-tallet og 700-tallet. De ble ikke offisielt valgt eller utpekt. Tittelen ble gitt i ettertid til de som man mente hadde den «riktige» læren, og som var svært viktige for kristen tro.
Kirkefedrene skrev tolkninger av Bibelen, og de skrev også brev, prekener og bøker om kristen lære.
Noen kjente kirkefedre er Augustin av Hippo, Ambrosius av Milano og Basilios fra Kappadokia.
I den ortodokse kirken og den katolske kirken er kirkefedrene en viktig del av kirkens tradisjon. Her bygger læren både på Bibelen, på kirkemøter og på skriftene til kirkefedrene.
I den protestantiske kirken har kirkefedrene mindre betydning. Her er Bibelen viktigst. Men tekstene til kirkefedrene blir brukt som historisk kilde til hvordan kristendommen har utviklet seg.
En av de mest kjente kirkefedrene er Augustin av Hippo. Han var biskop og levde i Romerriket på 300 og 400-tallet. Han regnes som en av de viktigste tenkerne i kristen historie. Han var opptatt av menneskenes forhold til Gud. Tankene hans var viktig for utviklingen av den kristne kirken.
