amming

Mennesker og andre pattedyr som har vært gravide, kan lage morsmelk. Melken lages i kjertler som finnes i puppene.

Når babyen suger på brystvortene, setter kroppen til moren i gang en refleks. Hjernen sender ut et hormon som gir beskjed om at melkekjertlene må sende ut melk. Dette kalles utdrivingsrefleksen.

Det varierer hvor ofte og mye babyer dier. Det er ganske vanlig å amme omtrent hver tredje time på dagtid. I tillegg må mange babyer ha melk om natten. Babyen sier ifra at den er sulten ved å gråte eller ved å lete etter brystvorten med munnen.

Etter hvert som babyen vokser, trenger den mer melk. For at kroppen til moren skal lage mer melk, må hun die oftere. Dette kalles økedøgn. Da kan det virke som om babyen dier hele dagen.

Noen ganger får ikke moren tømt puppene for melk ofte nok. Det kan være fordi hun lager mer melk enn babyen klarer å drikke, eller fordi moren er borte fra babyen. Hvis puppene blir fulle av melk, kalles det melkespreng. Det kan gjøre vondt. Da hjelper det å amme, eller å pumpe seg for melk.

Hvis moren ikke ammer jevnlig, kan kroppen slutte å lage melk. Dette skjer naturlig når man slutter å amme. Man kan også miste melken hvis det går flere dager uten at man ammer, eller for eksempel på grunn av sykdom.

For å tømme puppene, kan den som ammer få ut melken selv. Da kan hun klemme ut melken for hånd, eller bruke en brystpumpe. Melken som pumpes ut kan helles over i en ren flaske og lagres kaldt. Da kan babyen drikke den senere.

Selv om amming er naturlig, kan det være vanskelig. Noen trenger hjelp for å komme i gang med amming, og noen klarer ikke å amme. Hvis de ikke klarer det, kan babyen få morsmelkerstatning.

Noen som ammer kan få såre brystvorter, særlig i starten. Det er nesten alltid fordi babyen har et dårlig sugetak. Noen får brystbetennelse. Da må man forsøke å tømme puppen for melk. Noen ganger trenger man antibiotika for å bli frisk.

• graviditet
• fødsel
• morsmelk
• morsmelkerstatning