steampunk

Steampunk er en retning innen science fiction og fantasy.

Det fremste kjennetegnet på steampunk er at teknologien som skildres bygger på 1800-tallsteknologi som urverk og dampmaskiner. Den visuelle stilen og den sosiale verdenen som skildres er også basert på 1800-tallet, særlig Viktoriatiden i Storbritannia. 1800-tallets science fiction-pionerer som Mary Shelley og Jules Verne er en viktig innflytelse på steampunk. Steampunk skiller seg fra historiske romaner ved at den inneholder fiktiv teknologi og noen ganger overnaturlige elementer. Noen ganger er handlingen lagt til et fiktivt univers.

Begrepet steampunk kommer fra USA på 1980-tallet, etter mønster fra cyberpunk. I tillegg til USA har Japan vært et viktig land for steampunk-fiksjon. Et tidlig eksempel herfra er Studio Ghiblis film Laputa – himmelslottet (1986, regi: Hayao Miyazaki) som var innflytelsesrik med sine steampunk-flymaskiner. Både Japan og USA har vært preget av fascinasjon for det eksotiske gamle Europa.

Steampunk-science fiction kan tematisere forholdet mellom mennesker og teknologi på samme måte som annen science fiction, men ofte med et mer historisk blikk enn science fiction som foregår i en tenkt framtid. For eksempel handler steampunk-filmen Poor Things (2023, regi: Yorgos Lanthimos) både om forholdet mellom skaper og skapning, og om 1800-tallet som en brytningstid for kjønnsrollene i Europa. I fantasy-verker innen steampunk har konkret teknologi og historie en mindre rolle. 1800-tallet blir et alternativ til middelalderen, som ellers ofte er den vanligste inspirasjonen for fantasy-verdener. Et eksempel her er Phillip Pullmans romantriologi for ungdom, Den mørke materien, (1995–2000) som i tillegg til steampunk-teknologi skildrer snakkende dyr og magiske gjenstander.

Innen fankultur har steampunk fått en stor tilhengerskare som ikke nødvendigvis er knyttet til noe spesifikt verk. Her er særlig det visuelle viktig, og tilhengerne lager cosplay, skulpturer og annet i steampunk-stil.