endringsblindhet

Dagens ungdom har en helt annen virkelighetsbeskrivelse av naturen enn den ungdom hadde for noen generasjoner tilbake. Hver nye generasjon vokser opp i et naturmiljø som de betrakter som normaltilstanden, selv om endringene fra forrige generasjons normaltilstand kan ha vært store.

Forskere som formidler om naturkrisen eller dramatiske klimaendringer, kan oppfattes som dommedags-profeter eller at de overdriver, fordi mange ikke kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen eller har vanskelig for å forstå statistikk som framlegges.

Det blir stadig færre områder som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Gamle fotografier sammenlignet med dagens kan gi et innblikk i forandringen.

Fangsstatistikk viser dramatiske nedganger i fangster over lengre tidsrom, for eksempel av villaks i norske vassdrag.

Mange eldre husker at det pleide å være mange døde insekter på frontruta etter en kjøretur om sommeren, mens yngre mennesker oppfatter færre insekter som normalen.

Begrepet skiftende baselinjesyndrom ble innført av den franske marinbiologen Daniel Pauly. Han observerte at fiskeforskere laget seg sin egen baselinje for beskrivelse av størrelsesfordelingen av fiskeindividene og artssammensetning av fiskeslag som de brukte til å studere endringer. Begrepet har fått utvidet betydning. Pauly er kjent for sine studier av overfiske på globale fiskepopulasjoner, blant annet såkalt iuu-fiske (illegalt, urapportert, uregulert).

• klimaendringer
• planetens tålegrense
• økologisk vippepunkt
• økosystem

• NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson: Endringsblindhet

• Pauly, D.: Anecdotes and the shifting baseline syndrome of fisheries. Trends in Ecology and Evolution 10 (1995) 430.
• Science: Where have all the insects gone?